Hvorfor skal man se forskjell på en narkotikabruker og alkoholbruker, og hvorfor skal en alkoholmisbruker få tilbud om hjelp mens en narkotikamisbruker blir domfelt?
En person med problemer har lettere for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler, uavhengig av hvilket middel det er snakk om.
Jeg har sett flere som blir stemplet narkomane, men som ikke har et videre problematisk forhold til rus. Jeg har også sett alkoholikere som stort sett blir betraktet som "festløver", men som i bunn og grunn er avhengig av alkohol for å "skru av".
Hvorfor skal staten forskjellsbehandle mennesker basert på deres preferanser innen rusmidler, i stedet for å satse hardt på behandling av de som faktisk har et problem?
Definisjonen av et rusproblem er ikke enkelt, men man kan vel si at staten ikke burde ha rett til å ta affære så lenge brukerene ikke:
- utsetter seg selv eller andre for fare, sett bort i fra de fysiske bivirkningene av rusmidlet
- begår kriminelle handlinger i ruset tilstand
- får økonomiske vansker på grunn av rusbruken
- blir boende på gata
Tilbudet om hjelp til de som føler at de har glidd utpå skal selvfølgelig være tilstede uansett livssituasjon.
Nøkkelen til et sunt forhold til rus er todelt. Det viktigeste er holdninger. I dagens samfunn er det ok å drikke i helgene. Men i de lukkede rusmiljøene skapes egne holdninger som legitimerer en utartet rusbruk. Og de fleste unge som prøver dop i dag er innom et sånt miljø fra tid til annen siden dette er de miljøene der dopet kommer fra. Noen finner også en følelse av tilhørighet i disse miljøene. I et samfunn der de som er nysgjerrige på rus kan utforske dette legalt og i kontrollerte former, et samfunn der fornuftig rusbruk ikke er tabu, vil man kunne kunne skape et sterkere sosialt skille mellom de som bruker og de som misbruker rus.
Det andre punktet som er kritisk for å få kontrol, er informasjon. I dag stoler ungdommen på langere, som selger dop for å finansiere sin egen rus, da de har spørsmål angående hvordan et rusmiddel fungerer. Samtidig står lærere, politi og foreldre og forer barna med skremselspropaganda som stammer fra den kalde krigen. Hva skjer da når barnet ditt finner ut at hasj ikke er mulig å ta overdose på? At det mest sannsynligvis ikke vil lede til sterkere stoffer? At det ikke er vanedannende ved fornuftig bruk?
Når de vordende rusbrukere finner ut av informasjonen som har blitt servert dem som fakta ikke stemmer, kanskje de slutter å tro at narkotika er farlig?
Rusproblematikken er ikke ukontrollerbar, vi har bare ikke prøvd den rette metoden enda.
I dag styres narkotikatilgangen av kriminelle. I morgen har vi kanskje et statlig rusmonopol som kan selge de mindre skadelige stoffene og gi råd til brukerene om sikkehet. Da blir det også lettere å fange opp de som faller utenfor, og gi dem den behandlingen de trenger.
En relegalisering og regulering av narkotikamarkedet vil ta mange milliarder kroner i årlige inntekter fra de kriminelle, og det vil også hindre mye av vinningskriminaliteten som det stadige behovet for en ny dose fører med seg.
Det årlige heroinbudsjettet til Oslo's narkomane er på flere milliarder kroner. Hvor kommer disse pengene fra? De kommer fra lommene til mennesker som gir på gaten, og lommene til menneskene som blir ranet i den samme gaten da mørket faller på. Dette stoffet kan staten helt fint stille med for en mye billigere penge, og da har vi også muligheten til å hindre at mennesker som enda ikke er hekta på heroin har enkel tilgang på stoffet.
Det illegale markedet kan ikke konkurrere med et kontrollert, legalt salg av lettere narkotiske stoffer til voksne mennesker. De kan heller ikke konkurrere mot en legal utdeling av tyngre stoffer til de som har blitt hekta. Og da det illegale markedet er borte, da får vi igjen kontrollen.
I bunn og grunn har vi alt å vinne, og ingenting å tape nå. For værre en åpenlyst salg av heroin på Karl Johan blir det vel ikke?
onsdag 25. juli 2007
Krigen Mot Narkotika. Igjen.
Dette er et innlegg jeg skrev på aftenpostens debattcental, men som også burde gjøre seg bra som et eget blogginlegg. Temaet var "Rusproblematikken ukontrollerbar?"
torsdag 15. mars 2007
Ateisme
Leste et forferdelig bra sitat i stad.
Jeg må innrømme at dette sitatet er ren poesi for meg. Som en selverklært søkende agnostiker, er jeg generelt like skeptisk til ateister som religiøse. Å påstå at det ikke under noen omstendigheter kan finnes en Gud er vel like dumt som å bastant hevde at det gjør det?
Så hva er egentlig Gud?
Er det en forklaring på det uforklarlige. Eller er det resultatet av at de fleste mennesker i løpet av livet føler en slags kontakt med en gudeskikkelse, og så søker en felles forklaring på dette? Er det følelsen av at noen våker over oss som vekker troen?
Eller kalles det å være paranoid?
"I contend that we are both atheists. I just believe in one fewer god than you do. When you understand why you dismiss all the other possible gods, you will understand why I dismiss yours."
-- Stephen Roberts
Jeg må innrømme at dette sitatet er ren poesi for meg. Som en selverklært søkende agnostiker, er jeg generelt like skeptisk til ateister som religiøse. Å påstå at det ikke under noen omstendigheter kan finnes en Gud er vel like dumt som å bastant hevde at det gjør det?
Så hva er egentlig Gud?
Er det en forklaring på det uforklarlige. Eller er det resultatet av at de fleste mennesker i løpet av livet føler en slags kontakt med en gudeskikkelse, og så søker en felles forklaring på dette? Er det følelsen av at noen våker over oss som vekker troen?
Eller kalles det å være paranoid?
Ondskap
Hva betyr egentlig dette ordet?
Er det intensjonen som teller, eller selve handlingen?
Kan man egentlig avgjøre hvem som er onde eller gode basert på deres handlinger, eller må man alltid se det i lys av intensjonen personen hadde med gitt handling?
Iblandt så sier mennesker at situasjonen tvingte dem til å handle. Gjerne på en måte som de aldri ville godtatt at andre mennesker hadde handlet, uansett situasjon.
For der er vel sånn? Når for eksempel andre mennesker dreper noen i nødverge, så skal de likevel fengsles, for de er fortsatt drapsmenn. Mens alle mennesker som har drept noen i nødverge, sier at det var situasjonen som tvingte dem til handling, og at de derfor ikke burde straffes for det. Legg merke til forskjellen på hvordan mennesker bedømmer andres og deres egen situasjon.
I psykologien kalles dette den fundamentale attribusjonsfeil. Når noen andre gjør noe galt, er de dårlige mennesker. Men når du gjør det samme selv, har du selvfølgelig ikke noe valg.
Dette skjer av en ganske enkel grunn. Når vi bedømmer andres handlinger, har vi ikke så god innsikt i hva som motiverer dem. Vi rasjonaliserer ikke bort andres dårlige dømmekraft, for det har vi ikke grunnlag til, men vi trekker gjerne slutninger om deres personlighet basert på de samme handlingene. Vi regner med at andre handler etter sitt skjema, og at en person som handler på en måte vi ikke liker, er derfor et dårlig menneske.
Men våre egne feil rasjonaliseres bort. Vi skylder gjerne på situasjonen. Vi har ingen sperrer mot å rasjonalisere oss frem til at når vi selv gjør noe, som vi ikke hadde tolerert at andre hadde gjort mot oss, er det fordi vi har en gyldig grunn.
Så, ondskap. Hva er egentlig det? Finnes det mennesker som handler på en måte selv om de VET at det de gjør er "ondt"? Eller synes også disse menneskene at de har en god grunn? Tror du en mann som kommer hjem og finner kona i senga med en annen mann, og så skyter begge to og dumper dem i skogen, mener at han gjorde noe galt? Hva med mennesker som vi kaller sinnsyke? Som dreper, og tilsynelatende liker det. Tror du ikke disse også innerst inne føler de har en gyldig grunn til å drepe?
Så, finnes da egentlig ondskap? Eller bruker vi bare ordet på ting vi ikke klarer å forstå, fordi vi ikke delte den samme tankerekken?
Eller tar jeg helt feil, og er da dette det ultimate beviset på at ondskap faktisk finnes?
Er det intensjonen som teller, eller selve handlingen?
Kan man egentlig avgjøre hvem som er onde eller gode basert på deres handlinger, eller må man alltid se det i lys av intensjonen personen hadde med gitt handling?
Iblandt så sier mennesker at situasjonen tvingte dem til å handle. Gjerne på en måte som de aldri ville godtatt at andre mennesker hadde handlet, uansett situasjon.
For der er vel sånn? Når for eksempel andre mennesker dreper noen i nødverge, så skal de likevel fengsles, for de er fortsatt drapsmenn. Mens alle mennesker som har drept noen i nødverge, sier at det var situasjonen som tvingte dem til handling, og at de derfor ikke burde straffes for det. Legg merke til forskjellen på hvordan mennesker bedømmer andres og deres egen situasjon.
I psykologien kalles dette den fundamentale attribusjonsfeil. Når noen andre gjør noe galt, er de dårlige mennesker. Men når du gjør det samme selv, har du selvfølgelig ikke noe valg.
Dette skjer av en ganske enkel grunn. Når vi bedømmer andres handlinger, har vi ikke så god innsikt i hva som motiverer dem. Vi rasjonaliserer ikke bort andres dårlige dømmekraft, for det har vi ikke grunnlag til, men vi trekker gjerne slutninger om deres personlighet basert på de samme handlingene. Vi regner med at andre handler etter sitt skjema, og at en person som handler på en måte vi ikke liker, er derfor et dårlig menneske.
Men våre egne feil rasjonaliseres bort. Vi skylder gjerne på situasjonen. Vi har ingen sperrer mot å rasjonalisere oss frem til at når vi selv gjør noe, som vi ikke hadde tolerert at andre hadde gjort mot oss, er det fordi vi har en gyldig grunn.
Så, ondskap. Hva er egentlig det? Finnes det mennesker som handler på en måte selv om de VET at det de gjør er "ondt"? Eller synes også disse menneskene at de har en god grunn? Tror du en mann som kommer hjem og finner kona i senga med en annen mann, og så skyter begge to og dumper dem i skogen, mener at han gjorde noe galt? Hva med mennesker som vi kaller sinnsyke? Som dreper, og tilsynelatende liker det. Tror du ikke disse også innerst inne føler de har en gyldig grunn til å drepe?
Så, finnes da egentlig ondskap? Eller bruker vi bare ordet på ting vi ikke klarer å forstå, fordi vi ikke delte den samme tankerekken?
Eller tar jeg helt feil, og er da dette det ultimate beviset på at ondskap faktisk finnes?
onsdag 7. mars 2007
Skatt
Så, hva synes egentlig den liberale Lars Mæhlum om skatt?
En sosialpolitisk genistrek uten like, eller sosialistisk tvangsveldedighet?
Vel, både og. Skatt i nåværende form har selvfølgelig sine fordeler, men også mange ulemper.
Ett av de store problemene et byråkratiet det medfører, og muligheten for å snike seg unna ved å lyve på seg en masse fradrag.
Mange sier at flat skatt ville være det ultimate, mens andre er forkjempere for en mest mulig diffrensierende beskattning. Jeg heller vel mot den siste gruppen, men på et helt annet grunnlag. I mine øyne er INGEN skatt helt klart den beste løsningen.
"Men hva med de fattige?", vil da mange spørre. Andre vil vel ta til tårer, og kalle meg en populistisk sviker av våres sosialdemokrati.
Vel, jeg er vel for skatt, men heller i formen avgifter på forbruk.
"Ingen skatt på inntekter og eiendom ville vel bety store skjeivheter i rikdomsfordelingen?", vil nok mange da spørre.
Ikke akkurat. I mine øyne er et system uten skatt på inntekt, men med et meget sterkt diffrensiert avgiftssystem en spennende løsning. Hvorfor skal en fattig person først betale 25% skatt på kronene sine, og så enda noen prosent til på maten de kjøper med disse pengene, mens en rik person kan omgå skattesystemet via aksjer og så betale de samme prosentene på luksusvarer?
Kutt ut skattene på inntekt, og fjern avgifter på livsnødvendigheter som mat, husly og strøm opp til og med normalforbruk. Så legges heller avgiftsbyrden over på luksusbiler, bensin og ting man strengt tatt ikke trenger for å overleve. Når jeg da nevner biler, mener jeg luksusbiler. Bensinen burde koste 20kr/literen, mens en trygg familiebil med lavt forbruk burde koste maks 120.000 kr
Det er selvfølgelig en del utregninger som må gjøres for å få opp et rettferdig system basert på disse prinsippene, men potensialet for en rettferdig fordeling av goder basert på forbruk i stedet for inntekt burde være motivasjon nok. Dessuten ville man spare masse penger på selvangivelser og liknende.
En sosialpolitisk genistrek uten like, eller sosialistisk tvangsveldedighet?
Vel, både og. Skatt i nåværende form har selvfølgelig sine fordeler, men også mange ulemper.
Ett av de store problemene et byråkratiet det medfører, og muligheten for å snike seg unna ved å lyve på seg en masse fradrag.
Mange sier at flat skatt ville være det ultimate, mens andre er forkjempere for en mest mulig diffrensierende beskattning. Jeg heller vel mot den siste gruppen, men på et helt annet grunnlag. I mine øyne er INGEN skatt helt klart den beste løsningen.
"Men hva med de fattige?", vil da mange spørre. Andre vil vel ta til tårer, og kalle meg en populistisk sviker av våres sosialdemokrati.
Vel, jeg er vel for skatt, men heller i formen avgifter på forbruk.
"Ingen skatt på inntekter og eiendom ville vel bety store skjeivheter i rikdomsfordelingen?", vil nok mange da spørre.
Ikke akkurat. I mine øyne er et system uten skatt på inntekt, men med et meget sterkt diffrensiert avgiftssystem en spennende løsning. Hvorfor skal en fattig person først betale 25% skatt på kronene sine, og så enda noen prosent til på maten de kjøper med disse pengene, mens en rik person kan omgå skattesystemet via aksjer og så betale de samme prosentene på luksusvarer?
Kutt ut skattene på inntekt, og fjern avgifter på livsnødvendigheter som mat, husly og strøm opp til og med normalforbruk. Så legges heller avgiftsbyrden over på luksusbiler, bensin og ting man strengt tatt ikke trenger for å overleve. Når jeg da nevner biler, mener jeg luksusbiler. Bensinen burde koste 20kr/literen, mens en trygg familiebil med lavt forbruk burde koste maks 120.000 kr
Det er selvfølgelig en del utregninger som må gjøres for å få opp et rettferdig system basert på disse prinsippene, men potensialet for en rettferdig fordeling av goder basert på forbruk i stedet for inntekt burde være motivasjon nok. Dessuten ville man spare masse penger på selvangivelser og liknende.
Voldtektshysteri
Jeg registrerer nå en oppblussing av en gammel debatt angående voldtektsofre og hvilket ansvar de har for å unngå voldtekter.
Jeg vil bare gjøre mitt synspunkt på dette helt klart før jeg begynner å skrible for mye.
VOLDTEKTSOFRE HAR INGET ANSVAR FOR VOLDTEKTEN!
Mange sier at kvinner har ansvar for å kle seg sømmelig og passe seg så de ikke er et lett mål, og at kvinner selv har mye av skylden hvis de kler seg i miniskjørt og en trang topp.
Hva er egentlig dette? Kvinnesjåvinisme og mannssjåvinisme i ett?
Først legges det vekt på at kvinnen selv har skylden hvis en mann tvinger til seg sex. Man kan også dra ut i fra dette argumentet at menn kun er dyr som ikke har kontroll på sine drifter, men kun styres av lillehodet.
Dette blir for dumt. Den eneste part i en voldtekt som har noe skyld, er personen som utførte voldtekten. Og dette gjelder uansett kjønn på offer eller den som utfører voldtekten.
Jeg håper virkelig dette ikke utvikler seg til et samfunn der personer som utfører handlinger med overlegg blir redusert til dyr som ikke kan gjøre annet enn å følge sine lyster. Nå er det selvfølgelig nyanser også i voldtektsspørsmål. 2 fulle mennesker kan fort gjøre noe den ene i etterkant angrer på, og så anmelder. Men sett bort i fra disse sakene, så er det ingen tvil.
Ser også en uttalelse fra Justisminister Knut Storberget:
Dette må være årets beste uttalelse rundt denne problemstillingen.
Dette blir som å ikke kunne si til gamle damer at man ikke burde sette fra seg veska si ute på gata mens man er inne og handler. Blir veska stjelt, er det ikke din skyld. Det var fortsatt en person som utførte en kriminell handling. Men du kunne likevel gjort noe for å unngå det.
Voldtekter har noe av den samme ånden over seg, men blir enda mer ladet av det seksuelle aspektet og de psykiske problemene som har en tendens til å oppstå i etterkant. Selv om ofret aldri har noen skyld i voldtekten, er det likevel ting man kan gjøre for å unngå å bli voldtatt.
Her er ett par:
1) Ikke drikk deg så full at du ikke klarer å si nei. Denne sier vel seg selv.
2) Ikke bli med hjem til fulle menn du ikke stoler på hvis du ikke har tenkt til å ha sex med dem. Det burde ikke være sånn, men dette er dessverre å be om trøbbel.
3) Kle deg gjerne på en utfordrene måte, det er din rett, men ta på en litt større kåpe e.l. da festen er ferdig og du skal gå hjem. Dette burde heller ikke være nødvendig, men det gjør likevel sjansene for en voldtekt mindre.
Dette er ikke som Storberget sier å plassere ansvaret hos kvinnene. Dette er sunn fornuft. Å leve i et samfunn fullt av mennesker betyr uheldigvis at du kommer til å møte mennesker som behandler deg galt.
Selv om vi helst skulle levd i et utopisk fremtidssamfunn der damer og menn kan gå rundt i hva dem vil og oppføre seg akkurat som de vil uten å være redd for å bli voldtatt, betyr ikke dette at det er feil å bruke hodet inntil videre.
Men bare så det er sagt helt til slutt. Ofret har ingen skyld i en voldtekt. Sånn er det bare. Uansett hvordan offeret har oppført seg før voldtekten har ingen rett til å tvinge seg på etter å ha fått beskjed om å stoppe.
Jeg vil bare gjøre mitt synspunkt på dette helt klart før jeg begynner å skrible for mye.
VOLDTEKTSOFRE HAR INGET ANSVAR FOR VOLDTEKTEN!
Mange sier at kvinner har ansvar for å kle seg sømmelig og passe seg så de ikke er et lett mål, og at kvinner selv har mye av skylden hvis de kler seg i miniskjørt og en trang topp.
Hva er egentlig dette? Kvinnesjåvinisme og mannssjåvinisme i ett?
Først legges det vekt på at kvinnen selv har skylden hvis en mann tvinger til seg sex. Man kan også dra ut i fra dette argumentet at menn kun er dyr som ikke har kontroll på sine drifter, men kun styres av lillehodet.
Dette blir for dumt. Den eneste part i en voldtekt som har noe skyld, er personen som utførte voldtekten. Og dette gjelder uansett kjønn på offer eller den som utfører voldtekten.
Jeg håper virkelig dette ikke utvikler seg til et samfunn der personer som utfører handlinger med overlegg blir redusert til dyr som ikke kan gjøre annet enn å følge sine lyster. Nå er det selvfølgelig nyanser også i voldtektsspørsmål. 2 fulle mennesker kan fort gjøre noe den ene i etterkant angrer på, og så anmelder. Men sett bort i fra disse sakene, så er det ingen tvil.
Ser også en uttalelse fra Justisminister Knut Storberget:
Jeg vil ikke gi råd til kvinner om hva de kan gjøre. Det blir å plassere ansvaret hos kvinnene.
Dette må være årets beste uttalelse rundt denne problemstillingen.
Dette blir som å ikke kunne si til gamle damer at man ikke burde sette fra seg veska si ute på gata mens man er inne og handler. Blir veska stjelt, er det ikke din skyld. Det var fortsatt en person som utførte en kriminell handling. Men du kunne likevel gjort noe for å unngå det.
Voldtekter har noe av den samme ånden over seg, men blir enda mer ladet av det seksuelle aspektet og de psykiske problemene som har en tendens til å oppstå i etterkant. Selv om ofret aldri har noen skyld i voldtekten, er det likevel ting man kan gjøre for å unngå å bli voldtatt.
Her er ett par:
1) Ikke drikk deg så full at du ikke klarer å si nei. Denne sier vel seg selv.
2) Ikke bli med hjem til fulle menn du ikke stoler på hvis du ikke har tenkt til å ha sex med dem. Det burde ikke være sånn, men dette er dessverre å be om trøbbel.
3) Kle deg gjerne på en utfordrene måte, det er din rett, men ta på en litt større kåpe e.l. da festen er ferdig og du skal gå hjem. Dette burde heller ikke være nødvendig, men det gjør likevel sjansene for en voldtekt mindre.
Dette er ikke som Storberget sier å plassere ansvaret hos kvinnene. Dette er sunn fornuft. Å leve i et samfunn fullt av mennesker betyr uheldigvis at du kommer til å møte mennesker som behandler deg galt.
Selv om vi helst skulle levd i et utopisk fremtidssamfunn der damer og menn kan gå rundt i hva dem vil og oppføre seg akkurat som de vil uten å være redd for å bli voldtatt, betyr ikke dette at det er feil å bruke hodet inntil videre.
Men bare så det er sagt helt til slutt. Ofret har ingen skyld i en voldtekt. Sånn er det bare. Uansett hvordan offeret har oppført seg før voldtekten har ingen rett til å tvinge seg på etter å ha fått beskjed om å stoppe.
tirsdag 30. januar 2007
VGNett: Mann lurte 13 jenter på msn, og voldtok dem
Nå er han dømt til ni års fengsel
Les saken på: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=180922
Overgrepene skjedde fra mai 2005 til januar 2006. Åtte av de 13 jentene var mindreårige da overgrepene fant sted.
(...)
Jentene skal ha oppfattet mannen som sin «motspiller» og ble lurt til å tro at de ble filmet med skjulte kameraer mens de lot seg voldta.
9 år? Dvs under 1 år per voldtekt? På mindreårige jenter? Dette betyr i realiteten at han slipper ut igjen på gata om 6-7 år. Hvorfor skal en person som dette slippe ut i samfunnet igjen?
6 voldtekter og 7 andre grove seksuelle overgrep burde føre til at denne personen ble dømt til livstidsforvaring.
Statsadvokat Bjørn Kr. Soknes i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sier at jentene har fått store psykiske lidelser som følge av overgrepene.
Da er det godt å vite for disse jentene at denne brutale overgriperen kun sitter inne i noen måneder for det aktuelle overgrepet, og er tilbake på "markedet" om noen år hvis han er snill gutt i fengsel.
Aftenposten: Politisk støtte til B-Mennesker
Les saken her: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1621407.ece
Dette er kjempebra, og støtter noe jeg har sagt i alle år.
La b-menneskene sove til 9, og jobbe til 6. Det gjør verden lettere for en mange b-mennesker, og sikrer også at offentlige tilbud er tilgjengelige for mennesker som jobber fra 8-4. Hadde det ikke vært fint å stikke innom stikke innom kommunehuset/legen/banken når det passer deg, i stedet for å ta fri midt på dagen?
Dette er kjempebra, og støtter noe jeg har sagt i alle år.
La b-menneskene sove til 9, og jobbe til 6. Det gjør verden lettere for en mange b-mennesker, og sikrer også at offentlige tilbud er tilgjengelige for mennesker som jobber fra 8-4. Hadde det ikke vært fint å stikke innom stikke innom kommunehuset/legen/banken når det passer deg, i stedet for å ta fri midt på dagen?
Dagbladet: Visste at "lykkepillen" er farlig
Les saken på http://www.dagbladet.no/dinside/2007/01/29/490367.html
Dette er bare helt utrolig. Dette må da vel føre til en utestengelse fra det norske markedet?
Eller gjør det?
Så, de kan ikke gi det til folk under 18?
Vel, da er det vel greit? Et legemiddelfirma selger statsfinansiert dop til ungene våre som de vet kan føre til selvmord? Og konsekvensen er at middelet ikke kan brukes på personer under 18?
Hvorfor er ingen i galgen for dette?
Hva er det som gjør at de slipper unna med dette? Er det fordi dopet er lagd på et laberatorium? At de betaler skatter og avgifter?
Seroxat har blitt gitt til unge mennesker som er på vippen. Unge mennesker som er deperimerte. Selv om det ikke var kjørt noen uavhengige tester for å se hvilken virkning det faktisk hadde på pasientene?
Som artikkelen sier: "Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket". Dette burde da komme frem i kontrolltestene fra Legemiddelverket? Eller testes i det hele tatt dopet før det blir delt ut til ungdommen?
Kan vi i det hele tatt stole på denne gjengen?
Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket, og prøvde også å tåkelegge forskning som tydet på at bruk av middelet kan føre til selvmord blant barn.
(...)
- Selv når de hadde negative studier som viste at Seroxat i noen tilfeller er skadelig for barn, så fortsatte de å si at studiet viste at middelet var effektivt og trygt for barn å bruke
Dette er bare helt utrolig. Dette må da vel føre til en utestengelse fra det norske markedet?
Eller gjør det?
I 2003 ble det forbudt å gi Seroxat til barn under 18 i Storbritannia, og Felleskatalogen advares det mot å gi preparatet til de under 18, og da kun dersom man overvåker pasienten nøye over lang tid.
Så, de kan ikke gi det til folk under 18?
Vel, da er det vel greit? Et legemiddelfirma selger statsfinansiert dop til ungene våre som de vet kan føre til selvmord? Og konsekvensen er at middelet ikke kan brukes på personer under 18?
Hvorfor er ingen i galgen for dette?
Hva er det som gjør at de slipper unna med dette? Er det fordi dopet er lagd på et laberatorium? At de betaler skatter og avgifter?
Seroxat har blitt gitt til unge mennesker som er på vippen. Unge mennesker som er deperimerte. Selv om det ikke var kjørt noen uavhengige tester for å se hvilken virkning det faktisk hadde på pasientene?
Som artikkelen sier: "Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket". Dette burde da komme frem i kontrolltestene fra Legemiddelverket? Eller testes i det hele tatt dopet før det blir delt ut til ungdommen?
Kan vi i det hele tatt stole på denne gjengen?
torsdag 25. januar 2007
FairTrade godkjent i kommunestyret
Lillehammer Kommunestyre har nå besluttet at det skal utredes mulighetene for å gjøre Lillehammer til en FairTrade by!
Hurra!
Hurra!
FairTrade-kampanje i Lillehammer
Tirsdag sto Lillehammer Unge Venstre på Strandtorget kjøpesenter i Lillehammer og samlet underskrifter til FairTrade satsingen i byen.
Alle gjorde en kjempebra innsats, og resultatet var at vi nå mangler kun 100 av de opprinnelige 300 underskriftene vi trenger. I kveld fremmer Johan Schei(V) forslaget for kommunestyret, og man krysser fingrene.
Lillehammer Byavis var tilstede:
Byavisens artikkel
Alle gjorde en kjempebra innsats, og resultatet var at vi nå mangler kun 100 av de opprinnelige 300 underskriftene vi trenger. I kveld fremmer Johan Schei(V) forslaget for kommunestyret, og man krysser fingrene.
Lillehammer Byavis var tilstede:
Byavisens artikkel
søndag 21. januar 2007
Å stjele for å leve
Jeg sitter nå og ser på Robin Hood. Den etiske tyven. Stjeler fra de rike, og gir til de fattige. Et interessant konsept egentlig.
Kan dette forsvares etisk? Å stjele et brød for å mate din egen familie? Hvor går grensen? Mange vil si at dette er fullstendig galt, fordi det brødet egentlig skulle mette en annen familie, og vi får klare oss best som vi kan innenfor loven.
Men hva hvis den du stjeler fra er rik? Hva hvis personen du stjeler fra har overflod, og dine barn sulter?
Hadde du akseptert at noen hadde gjort innbrudd i din villa, for å mate sine barn. Hadde dette vært rett?
Kan dette forsvares etisk? Å stjele et brød for å mate din egen familie? Hvor går grensen? Mange vil si at dette er fullstendig galt, fordi det brødet egentlig skulle mette en annen familie, og vi får klare oss best som vi kan innenfor loven.
Men hva hvis den du stjeler fra er rik? Hva hvis personen du stjeler fra har overflod, og dine barn sulter?
Hadde du akseptert at noen hadde gjort innbrudd i din villa, for å mate sine barn. Hadde dette vært rett?
Hva innebærer det egentlig å eksistere?
Eksistens. Hva innebærer det?
Kan man egentlig bevise at vi i det hele tatt eksisterer?
Descartes sa, "Jeg tenker, derfor er jeg!". Og det har senere blitt hele sentrum av eksistensialismen. Hvis han ikke eksisterte, hvordan kunne han da tvile på sin egen eksistens?
Så det kan vi iallefall si sikkert, vi eksisterer. Men hva betyr det egentlig? I alle år har overlevelse vært det viktigeste eksistens har ført med seg, men nå har mennesket kommet til klart å kommet opp på et nivå som gjør at en del av verdens befolkning faktisk er garantert å få det de trenger for å holde seg i live. Det betyr at vi nå har masse tid til å gjøre andre ting enn bare å holde oss i live. Vi lager fantastiske kunstneriske verker og opplever en masse i våre lange liv. Vi er frigjorte mennesker. Vi har bygget opp en struktur i samfunnet som har gitt oss muligheten til å utvikle fantastisk teknologi som igjen gjør livet enda enklere.
Men dette har sine ulemper også. Mange mennesker har problemer med å takle virkeligheten. Den kan bli for rå for dem. Andre mennesker klarer ikke å forholde seg til den på en måte som gjør at de passer inn i samfunnet. Alle takler det å eksistere på sin egen måte.
I mange land står det fortsatt svært dårlig til, og menneskene som bor der har ingen garanti for å vokse opp. Så lenge de må kjempe kampen for overlevelse hele tiden, vil de aldri få sjansen til å utvikle seg videre. Å bli frie mennesker. År med krig og lidelse setter dem tilbake gang på gang. Ikke før hele verdens befolkning har et trygt livsgrunnlag, kan vi håpe på en mer stabil og fredelig verden. Og det er en av de viktigeste forutsetningen for at vår eksistens varer.
Mennesket har nå mulighet til å utslette seg selv, som eneste levende vesen på vår jord. Men det er bare ett par viktige personer som i realiteten har denne makta. Som sitter på muligheten til å utslette oss alle. Men ingen vil noensinne kunne gjøre noe sånt? Eller kan man trenge en person langt nok tilbake i et hjørne, til at de starter en atomkrig?
En ting er iallefall sikkert. Selv om vår eksistens virker sikker fra dag til dag, vet man aldri hva som kan skje i fremtiden.
Ett mål burde være å gi alle muligheten til å vokse opp trygt, så kan vi kanskje få en ny tidsalder i menneskehistorien. Verdensfred.
Kommer jeg til å få oppleve dette?
Kan man egentlig bevise at vi i det hele tatt eksisterer?
Descartes sa, "Jeg tenker, derfor er jeg!". Og det har senere blitt hele sentrum av eksistensialismen. Hvis han ikke eksisterte, hvordan kunne han da tvile på sin egen eksistens?
Så det kan vi iallefall si sikkert, vi eksisterer. Men hva betyr det egentlig? I alle år har overlevelse vært det viktigeste eksistens har ført med seg, men nå har mennesket kommet til klart å kommet opp på et nivå som gjør at en del av verdens befolkning faktisk er garantert å få det de trenger for å holde seg i live. Det betyr at vi nå har masse tid til å gjøre andre ting enn bare å holde oss i live. Vi lager fantastiske kunstneriske verker og opplever en masse i våre lange liv. Vi er frigjorte mennesker. Vi har bygget opp en struktur i samfunnet som har gitt oss muligheten til å utvikle fantastisk teknologi som igjen gjør livet enda enklere.
Men dette har sine ulemper også. Mange mennesker har problemer med å takle virkeligheten. Den kan bli for rå for dem. Andre mennesker klarer ikke å forholde seg til den på en måte som gjør at de passer inn i samfunnet. Alle takler det å eksistere på sin egen måte.
I mange land står det fortsatt svært dårlig til, og menneskene som bor der har ingen garanti for å vokse opp. Så lenge de må kjempe kampen for overlevelse hele tiden, vil de aldri få sjansen til å utvikle seg videre. Å bli frie mennesker. År med krig og lidelse setter dem tilbake gang på gang. Ikke før hele verdens befolkning har et trygt livsgrunnlag, kan vi håpe på en mer stabil og fredelig verden. Og det er en av de viktigeste forutsetningen for at vår eksistens varer.
Mennesket har nå mulighet til å utslette seg selv, som eneste levende vesen på vår jord. Men det er bare ett par viktige personer som i realiteten har denne makta. Som sitter på muligheten til å utslette oss alle. Men ingen vil noensinne kunne gjøre noe sånt? Eller kan man trenge en person langt nok tilbake i et hjørne, til at de starter en atomkrig?
En ting er iallefall sikkert. Selv om vår eksistens virker sikker fra dag til dag, vet man aldri hva som kan skje i fremtiden.
Ett mål burde være å gi alle muligheten til å vokse opp trygt, så kan vi kanskje få en ny tidsalder i menneskehistorien. Verdensfred.
Kommer jeg til å få oppleve dette?
torsdag 18. januar 2007
Veien til nåla
Dette var egentlig svar på et innlegg på fabelfisk.blogspot.com, men siden det ble så langt, poster jeg det her også.
Det jeg svarte på:
"Jeg tror svært mange sykdommer, deriblant narkomani, skyldes en blanding av kjente og ukjente årsaker, av dårlig påvirkning, av gale valg og psykiske problemer. Derfor blir det for meg så feil å si at man skal ha "nulltoleranse" for et symptom på en rekke andre, vonde årsaker. Selv når det beviselig var den narkomane som satte sprøyten selv."
--
Husk også at de narkomane begynner som ungdommer som er nysgjerrige på rus.
De drikker, de røyker sigaretter. Dette er jo det sosialt aksepterte.
Så kommer de på en fest, eller havner i klasse med, en person som røyker hasj. Denne personen vil så fortelle dem at det egentlig ikke er så ille, og selv om de vet fra skolen at hasj er strake veien til heroin, tenker de at det ikke kan skade.
Og det gjør det ikke. De røyker igjen en annen gang, og de overlever denne gangen også. Fortsatt ingen sprøyte. Etter en stund røyker de gjevnlig, opptil flere ganger i uka, men kjenner fortsatt ingen negativ konsekvens.
Så prøver de amfetamin. Siden hasj ikke er spesielt farlig, kan vel ikke amfetamin være det heller? Eller kokain? Eller en kveld på rohypnol og alkohol. Så har en venn, som har fulgt dem hele veien, fått tak i litt hero. Dealeren som solgte han en hasjklump sist helg, hadde også en liten pose til overs, og lurte på om det var noen interesse. Og, som alle vet, en gang kan vel ikke skade?
De putter det i pipa sammen med hasjen, og kjenner en ekstra "edge" på rusen. Den tar litt mer, og kjennes litt bedre ut. Det her var vel ikke så dumt?
Men pipa er en forferdelig lite effektiv måte å få i seg heroin. Så, etter en stund bestemmer de seg for å prøve sprøyta. En mye mindre dose, fører likevel til en mye renere og mer fengende rus.
Sprøyta er satt, og selv om veien mot status som fast inventar på gata i Oslo er lang, begynner alle reiser med ett skritt.
Så, hvordan skal man hindre dette blandt neste generasjon rusnysgjerrig ungdom?
Vi har allerede sett at skremselspropaganda og nulltoleranse har feilet gang på gang. De fleste husker vel den politimannen som kom på besøk på ungdomsskolen og minnet alle på at veien mot sprøyta starter med hasj.
Men gjør den det? Starter den ikke med en brennende nysgjerrighet på rus i seg selv? Kan man virkelig skylde på det første stoffet i en rekke av eksperimenter? Og i så fall, var ikke det alkohol?
Den eneste måten å stoppe denne utviklingen, er å gi ungdommer den viten de søker. En viten om en verden full av eksotiske skildringer, et mangfold av stoffer og et like stort mangfold av ukorrekte "fakta" servert av det offentlige.
Det første som må gjøres for å få bukt med dette problemet, er å innse at ikke alt på den beryktede narkotikalista er like ille. Så lenge man blir fortalt at dop dreper, og man finner ut selv at det i ikke er sant i alle tilfeller, blir det vanskelig å vite hvor grensen går. Og når markedet for de tyngre stoffene blir vevd inn i ungdomsmiljøene via etterspørselen etter de svake stoffene, går det galt gang på gang.
Dette kan man se av overdosestatistikkene, men man trenger egentlig ikke gå så langt nedover Karl Johan for å se det med egne øyne.
Rett på sak:
Legaliser de stoffene man ikke kan forbinde med en akutt helsefare, eller stor anhengighetsfare. Hasj, marijuana og lette typer sopp er mine kandidater.
Dette vil effektivt røske teppet under beina på den illegale bransjen, siden dette både er deres primære inntektskilde, og vervesentral. Man burde ha lov til å dyrke opp til 5 marijuanaplanter per person, og oppbevare ca 50 gram til eget bruk. Salget burde skje enten på et monopol som alkohol selges i dag, eller i egne sjapper som i Nederland.
Et sterkere skille mellom letter og tunge stoffer, vil gjøre det vanskeligere for ungdom og voksne å havne dypere inn i miljøer de burde holde seg langt unna.
Steg nummer to må være å få heroinistene ut av klørne på en kynisk narkotikabransje, og inn i verdige omgivelser. Staten burde produsere og selge heroin uten profitt. Staten vil ikke tjene noe på dette, og kan derfor ikke ses på som en langer. Det viktigeste med dette er at tilbudet til de som enda ikke er avhengige blir sterkt redusert siden importørene nå ikke har en stabil kundebase. Den beste måten å ta bakmennene på, er å ta inntektsstrømmen deres. Heroinen må selvfølgelig kombineres med en opprustning av behandlingstilbudet, kanskje finasiert av noen av pengene vi sparer på unødvendige politiaksjoner?
Det vi sitter igjen med da er et narkotikamarked der de letteste stoffene skilles ut fra de tyngre miljøene, og skrittene opp på den nå så beryktede trappen blir hengende litt lengre opp. Bakmennene mister noe av interessen for det norske markedet, siden hverken hasj eller heroin er spessielt lønnsomme varer lengre. Småbrukerene får drive med sitt, uten å hele tiden bli dyttet inn i et miljø de ikke vil tilhøre, og de virkelige narkomane kan trygt møte vinteren med penger som kan brukes på mat og husly i stedet for heroin.
Hadde dette virkelig vært så ille?
Det jeg svarte på:
"Jeg tror svært mange sykdommer, deriblant narkomani, skyldes en blanding av kjente og ukjente årsaker, av dårlig påvirkning, av gale valg og psykiske problemer. Derfor blir det for meg så feil å si at man skal ha "nulltoleranse" for et symptom på en rekke andre, vonde årsaker. Selv når det beviselig var den narkomane som satte sprøyten selv."
--
Husk også at de narkomane begynner som ungdommer som er nysgjerrige på rus.
De drikker, de røyker sigaretter. Dette er jo det sosialt aksepterte.
Så kommer de på en fest, eller havner i klasse med, en person som røyker hasj. Denne personen vil så fortelle dem at det egentlig ikke er så ille, og selv om de vet fra skolen at hasj er strake veien til heroin, tenker de at det ikke kan skade.
Og det gjør det ikke. De røyker igjen en annen gang, og de overlever denne gangen også. Fortsatt ingen sprøyte. Etter en stund røyker de gjevnlig, opptil flere ganger i uka, men kjenner fortsatt ingen negativ konsekvens.
Så prøver de amfetamin. Siden hasj ikke er spesielt farlig, kan vel ikke amfetamin være det heller? Eller kokain? Eller en kveld på rohypnol og alkohol. Så har en venn, som har fulgt dem hele veien, fått tak i litt hero. Dealeren som solgte han en hasjklump sist helg, hadde også en liten pose til overs, og lurte på om det var noen interesse. Og, som alle vet, en gang kan vel ikke skade?
De putter det i pipa sammen med hasjen, og kjenner en ekstra "edge" på rusen. Den tar litt mer, og kjennes litt bedre ut. Det her var vel ikke så dumt?
Men pipa er en forferdelig lite effektiv måte å få i seg heroin. Så, etter en stund bestemmer de seg for å prøve sprøyta. En mye mindre dose, fører likevel til en mye renere og mer fengende rus.
Sprøyta er satt, og selv om veien mot status som fast inventar på gata i Oslo er lang, begynner alle reiser med ett skritt.
Så, hvordan skal man hindre dette blandt neste generasjon rusnysgjerrig ungdom?
Vi har allerede sett at skremselspropaganda og nulltoleranse har feilet gang på gang. De fleste husker vel den politimannen som kom på besøk på ungdomsskolen og minnet alle på at veien mot sprøyta starter med hasj.
Men gjør den det? Starter den ikke med en brennende nysgjerrighet på rus i seg selv? Kan man virkelig skylde på det første stoffet i en rekke av eksperimenter? Og i så fall, var ikke det alkohol?
Den eneste måten å stoppe denne utviklingen, er å gi ungdommer den viten de søker. En viten om en verden full av eksotiske skildringer, et mangfold av stoffer og et like stort mangfold av ukorrekte "fakta" servert av det offentlige.
Det første som må gjøres for å få bukt med dette problemet, er å innse at ikke alt på den beryktede narkotikalista er like ille. Så lenge man blir fortalt at dop dreper, og man finner ut selv at det i ikke er sant i alle tilfeller, blir det vanskelig å vite hvor grensen går. Og når markedet for de tyngre stoffene blir vevd inn i ungdomsmiljøene via etterspørselen etter de svake stoffene, går det galt gang på gang.
Dette kan man se av overdosestatistikkene, men man trenger egentlig ikke gå så langt nedover Karl Johan for å se det med egne øyne.
Rett på sak:
Legaliser de stoffene man ikke kan forbinde med en akutt helsefare, eller stor anhengighetsfare. Hasj, marijuana og lette typer sopp er mine kandidater.
Dette vil effektivt røske teppet under beina på den illegale bransjen, siden dette både er deres primære inntektskilde, og vervesentral. Man burde ha lov til å dyrke opp til 5 marijuanaplanter per person, og oppbevare ca 50 gram til eget bruk. Salget burde skje enten på et monopol som alkohol selges i dag, eller i egne sjapper som i Nederland.
Et sterkere skille mellom letter og tunge stoffer, vil gjøre det vanskeligere for ungdom og voksne å havne dypere inn i miljøer de burde holde seg langt unna.
Steg nummer to må være å få heroinistene ut av klørne på en kynisk narkotikabransje, og inn i verdige omgivelser. Staten burde produsere og selge heroin uten profitt. Staten vil ikke tjene noe på dette, og kan derfor ikke ses på som en langer. Det viktigeste med dette er at tilbudet til de som enda ikke er avhengige blir sterkt redusert siden importørene nå ikke har en stabil kundebase. Den beste måten å ta bakmennene på, er å ta inntektsstrømmen deres. Heroinen må selvfølgelig kombineres med en opprustning av behandlingstilbudet, kanskje finasiert av noen av pengene vi sparer på unødvendige politiaksjoner?
Det vi sitter igjen med da er et narkotikamarked der de letteste stoffene skilles ut fra de tyngre miljøene, og skrittene opp på den nå så beryktede trappen blir hengende litt lengre opp. Bakmennene mister noe av interessen for det norske markedet, siden hverken hasj eller heroin er spessielt lønnsomme varer lengre. Småbrukerene får drive med sitt, uten å hele tiden bli dyttet inn i et miljø de ikke vil tilhøre, og de virkelige narkomane kan trygt møte vinteren med penger som kan brukes på mat og husly i stedet for heroin.
Hadde dette virkelig vært så ille?
onsdag 17. januar 2007
FairTrade i Lillehammer
Lillehammer Unge Venstre har hold sitt andre styremøte i kveld, og det ble vedtatt at FairTrade-kampanjen starter allerede i kveld. Rundt 40 underskrifter er allerede samlet inn i kveld, og målet er 300 før saken tas opp i kommunestyret Torsdag 25. Januar.
søndag 14. januar 2007
Høyres linje frem mot valget
Jeg ble ganske overrasket da jeg så oppslaget i aftenposten, der Høyre tegner opp sin linje frem mot valget.
Det er godt å se at et parti som gjerne vil stå for individuell frihet, viser sitt sanne ansikt i god tid FØR valget.
Det gir iallefall noen muligheten til å våkne.
Å kriminalisere taperene i et sosialt problem, har enda til gode å fungere. En nulltoleranse mot narkotika har de allerede prøvd på andre siden av den store dammen.
Der sitter nå ca 2% av befolkningen i fengsel. En god del av dem for mindre narkotikaforbrytelser. Er det dette Høyre ønsker?
Dop er ikke bra. Men et forbud mot dop er enda værre, både for samfunnet og for brukerene.
"Mer synlig politi og nulltoleranse mot narkotika er noen av Høyres grep før valget."
Det er godt å se at et parti som gjerne vil stå for individuell frihet, viser sitt sanne ansikt i god tid FØR valget.
Det gir iallefall noen muligheten til å våkne.
Å kriminalisere taperene i et sosialt problem, har enda til gode å fungere. En nulltoleranse mot narkotika har de allerede prøvd på andre siden av den store dammen.
Der sitter nå ca 2% av befolkningen i fengsel. En god del av dem for mindre narkotikaforbrytelser. Er det dette Høyre ønsker?
Dop er ikke bra. Men et forbud mot dop er enda værre, både for samfunnet og for brukerene.
lørdag 13. januar 2007
Ung Makt
Ungdom vet ikke helt hvor mye styring de har over samfunnet. Deres valg som forbrukere er representativt for samfunnets økonomiske utvikling. En bevisst forbruker, er en forbruker som vet hvor pengene havner, og innser at pengestrømmen ofte er veldig sjevt fordelt.
Den globale økonomien har gitt oss mange muligheter, og like mange utfordringer. Selv om vi nå får billigere varer og tjenester fra fattigere land, og dermed styrker deres økonomi ved å tilføre ny kapital, er det også mange som utnytter dette grovt. I mange tilfeller havner kun 1% av pengene du gir for en vare, i lommene til den opprinnelige produsenten. Mens resten av pengene forsvinner til bedriftene som markedsfører varene videre, tollavgifter og butikkene som selger varene.
FairTrade er et konsept som garanterer at en rettferdig andel av profitten tilfaller produsenten. 10% skal også gå til humanitære formål i nærområdet til produsenten, som f.eks skoler, sykehus og infrastruktur.
FairTrade er i bunn og grunn en langsiktig økonomisk investering, i tillegg til at det bidrar til et mer rettferdig verdensmarked på kort sikt. Bedre helse, utdanning og infrastruktur for produsenten, vil til slutt bety en høyere effektivitet og dermed et enda bedre verdensmarked for alle.
Vi må kanskje gi litt mer for varen vi skal kjøpe i dag, men det har vi uten tvil råd til. Det lille vi gir, betyr at den fattigere andelen av verden får muligheten til å få det bedre. Både humanitært i dag, og økonomisk i morgen.
Se www.ungmakt.no for mer informasjon
Den globale økonomien har gitt oss mange muligheter, og like mange utfordringer. Selv om vi nå får billigere varer og tjenester fra fattigere land, og dermed styrker deres økonomi ved å tilføre ny kapital, er det også mange som utnytter dette grovt. I mange tilfeller havner kun 1% av pengene du gir for en vare, i lommene til den opprinnelige produsenten. Mens resten av pengene forsvinner til bedriftene som markedsfører varene videre, tollavgifter og butikkene som selger varene.
FairTrade er et konsept som garanterer at en rettferdig andel av profitten tilfaller produsenten. 10% skal også gå til humanitære formål i nærområdet til produsenten, som f.eks skoler, sykehus og infrastruktur.
FairTrade er i bunn og grunn en langsiktig økonomisk investering, i tillegg til at det bidrar til et mer rettferdig verdensmarked på kort sikt. Bedre helse, utdanning og infrastruktur for produsenten, vil til slutt bety en høyere effektivitet og dermed et enda bedre verdensmarked for alle.
Vi må kanskje gi litt mer for varen vi skal kjøpe i dag, men det har vi uten tvil råd til. Det lille vi gir, betyr at den fattigere andelen av verden får muligheten til å få det bedre. Både humanitært i dag, og økonomisk i morgen.
Se www.ungmakt.no for mer informasjon
onsdag 10. januar 2007
Frihet!
Hva er egentlig ekte frihet?
Dette er et spørsmål som i all tid har stått sentralt i både filosofenes og liberalistenes hoder. Hvordan definerer man frihet? Er det frihet å få lov til å gjøre noe av en autoritet? Er det frihet å ikke trenge å spørre om lov? Er frihet mangelen på autoriteter i det hele tatt?
Noen mennesker mener at frihet er kun en illusjon. Noen mener at frihet ikke kan gis bort, men må tas. Og andre igjen mener at frihet kun er et ord som politikerene, og spesielt deres motstandere, bruker for å sverte hverandre.
Men er vi frie?
I mange land har man ikke lov til å si hva man vil, å gjøre hva man vil. Det siste er jo også sant her i Norge, men da kalles det respekt for omverdenen. Og det er kanskje rett?
Kanskje personlig frihet kun strekker seg til neste persons grenser? Hvis jeg velger å sette meg på taket på huset mitt og skyte vilt rundt meg, er det dekket av personlig frihet? Er det greit, så lenge jeg ikke skader noen, eller er det nok å sette andre mennesker i fare?
I mitt hjerte er EKTE frihet å kunne mene, si og gjøre AKKURAT som du vil, så lenge du ikke setter andre mennesker i fare. Så lenge du ikke krenker andre menneskers rett til frihet med dine handlinger, skal heller ikke din frihet krenkes.
Hvis du tenker over dette neste gang noen gjør noe du ikke liker, eller sier noe du ikke er enig i, gjør du iallefall din del for å skape et friere Norge.
Dette er et spørsmål som i all tid har stått sentralt i både filosofenes og liberalistenes hoder. Hvordan definerer man frihet? Er det frihet å få lov til å gjøre noe av en autoritet? Er det frihet å ikke trenge å spørre om lov? Er frihet mangelen på autoriteter i det hele tatt?
Noen mennesker mener at frihet er kun en illusjon. Noen mener at frihet ikke kan gis bort, men må tas. Og andre igjen mener at frihet kun er et ord som politikerene, og spesielt deres motstandere, bruker for å sverte hverandre.
Men er vi frie?
I mange land har man ikke lov til å si hva man vil, å gjøre hva man vil. Det siste er jo også sant her i Norge, men da kalles det respekt for omverdenen. Og det er kanskje rett?
Kanskje personlig frihet kun strekker seg til neste persons grenser? Hvis jeg velger å sette meg på taket på huset mitt og skyte vilt rundt meg, er det dekket av personlig frihet? Er det greit, så lenge jeg ikke skader noen, eller er det nok å sette andre mennesker i fare?
I mitt hjerte er EKTE frihet å kunne mene, si og gjøre AKKURAT som du vil, så lenge du ikke setter andre mennesker i fare. Så lenge du ikke krenker andre menneskers rett til frihet med dine handlinger, skal heller ikke din frihet krenkes.
Hvis du tenker over dette neste gang noen gjør noe du ikke liker, eller sier noe du ikke er enig i, gjør du iallefall din del for å skape et friere Norge.
Abonner på:
Innlegg (Atom)