Ateisme

Leste et forferdelig bra sitat i stad.

"I contend that we are both atheists. I just believe in one fewer god than you do. When you understand why you dismiss all the other possible gods, you will understand why I dismiss yours."
-- Stephen Roberts

Jeg må innrømme at dette sitatet er ren poesi for meg. Som en selverklært søkende agnostiker, er jeg generelt like skeptisk til ateister som religiøse. Å påstå at det ikke under noen omstendigheter kan finnes en Gud er vel like dumt som å bastant hevde at det gjør det?

Så hva er egentlig Gud?
Er det en forklaring på det uforklarlige. Eller er det resultatet av at de fleste mennesker i løpet av livet føler en slags kontakt med en gudeskikkelse, og så søker en felles forklaring på dette? Er det følelsen av at noen våker over oss som vekker troen?
Eller kalles det å være paranoid?

Ondskap

Hva betyr egentlig dette ordet?
Er det intensjonen som teller, eller selve handlingen?
Kan man egentlig avgjøre hvem som er onde eller gode basert på deres handlinger, eller må man alltid se det i lys av intensjonen personen hadde med gitt handling?
Iblandt så sier mennesker at situasjonen tvingte dem til å handle. Gjerne på en måte som de aldri ville godtatt at andre mennesker hadde handlet, uansett situasjon.

For der er vel sånn? Når for eksempel andre mennesker dreper noen i nødverge, så skal de likevel fengsles, for de er fortsatt drapsmenn. Mens alle mennesker som har drept noen i nødverge, sier at det var situasjonen som tvingte dem til handling, og at de derfor ikke burde straffes for det. Legg merke til forskjellen på hvordan mennesker bedømmer andres og deres egen situasjon.
I psykologien kalles dette den fundamentale attribusjonsfeil. Når noen andre gjør noe galt, er de dårlige mennesker. Men når du gjør det samme selv, har du selvfølgelig ikke noe valg.

Dette skjer av en ganske enkel grunn. Når vi bedømmer andres handlinger, har vi ikke så god innsikt i hva som motiverer dem. Vi rasjonaliserer ikke bort andres dårlige dømmekraft, for det har vi ikke grunnlag til, men vi trekker gjerne slutninger om deres personlighet basert på de samme handlingene. Vi regner med at andre handler etter sitt skjema, og at en person som handler på en måte vi ikke liker, er derfor et dårlig menneske.

Men våre egne feil rasjonaliseres bort. Vi skylder gjerne på situasjonen. Vi har ingen sperrer mot å rasjonalisere oss frem til at når vi selv gjør noe, som vi ikke hadde tolerert at andre hadde gjort mot oss, er det fordi vi har en gyldig grunn.

Så, ondskap. Hva er egentlig det? Finnes det mennesker som handler på en måte selv om de VET at det de gjør er "ondt"? Eller synes også disse menneskene at de har en god grunn? Tror du en mann som kommer hjem og finner kona i senga med en annen mann, og så skyter begge to og dumper dem i skogen, mener at han gjorde noe galt? Hva med mennesker som vi kaller sinnsyke? Som dreper, og tilsynelatende liker det. Tror du ikke disse også innerst inne føler de har en gyldig grunn til å drepe?

Så, finnes da egentlig ondskap? Eller bruker vi bare ordet på ting vi ikke klarer å forstå, fordi vi ikke delte den samme tankerekken?

Eller tar jeg helt feil, og er da dette det ultimate beviset på at ondskap faktisk finnes?

Skatt

Så, hva synes egentlig den liberale Lars Mæhlum om skatt?
En sosialpolitisk genistrek uten like, eller sosialistisk tvangsveldedighet?

Vel, både og. Skatt i nåværende form har selvfølgelig sine fordeler, men også mange ulemper.
Ett av de store problemene et byråkratiet det medfører, og muligheten for å snike seg unna ved å lyve på seg en masse fradrag.

Mange sier at flat skatt ville være det ultimate, mens andre er forkjempere for en mest mulig diffrensierende beskattning. Jeg heller vel mot den siste gruppen, men på et helt annet grunnlag. I mine øyne er INGEN skatt helt klart den beste løsningen.

"Men hva med de fattige?", vil da mange spørre. Andre vil vel ta til tårer, og kalle meg en populistisk sviker av våres sosialdemokrati.

Vel, jeg er vel for skatt, men heller i formen avgifter på forbruk.

"Ingen skatt på inntekter og eiendom ville vel bety store skjeivheter i rikdomsfordelingen?", vil nok mange da spørre.

Ikke akkurat. I mine øyne er et system uten skatt på inntekt, men med et meget sterkt diffrensiert avgiftssystem en spennende løsning. Hvorfor skal en fattig person først betale 25% skatt på kronene sine, og så enda noen prosent til på maten de kjøper med disse pengene, mens en rik person kan omgå skattesystemet via aksjer og så betale de samme prosentene på luksusvarer?

Kutt ut skattene på inntekt, og fjern avgifter på livsnødvendigheter som mat, husly og strøm opp til og med normalforbruk. Så legges heller avgiftsbyrden over på luksusbiler, bensin og ting man strengt tatt ikke trenger for å overleve. Når jeg da nevner biler, mener jeg luksusbiler. Bensinen burde koste 20kr/literen, mens en trygg familiebil med lavt forbruk burde koste maks 120.000 kr

Det er selvfølgelig en del utregninger som må gjøres for å få opp et rettferdig system basert på disse prinsippene, men potensialet for en rettferdig fordeling av goder basert på forbruk i stedet for inntekt burde være motivasjon nok. Dessuten ville man spare masse penger på selvangivelser og liknende.

Voldtektshysteri

Jeg registrerer nå en oppblussing av en gammel debatt angående voldtektsofre og hvilket ansvar de har for å unngå voldtekter.

Jeg vil bare gjøre mitt synspunkt på dette helt klart før jeg begynner å skrible for mye.
VOLDTEKTSOFRE HAR INGET ANSVAR FOR VOLDTEKTEN!

Mange sier at kvinner har ansvar for å kle seg sømmelig og passe seg så de ikke er et lett mål, og at kvinner selv har mye av skylden hvis de kler seg i miniskjørt og en trang topp.

Hva er egentlig dette? Kvinnesjåvinisme og mannssjåvinisme i ett?
Først legges det vekt på at kvinnen selv har skylden hvis en mann tvinger til seg sex. Man kan også dra ut i fra dette argumentet at menn kun er dyr som ikke har kontroll på sine drifter, men kun styres av lillehodet.

Dette blir for dumt. Den eneste part i en voldtekt som har noe skyld, er personen som utførte voldtekten. Og dette gjelder uansett kjønn på offer eller den som utfører voldtekten.

Jeg håper virkelig dette ikke utvikler seg til et samfunn der personer som utfører handlinger med overlegg blir redusert til dyr som ikke kan gjøre annet enn å følge sine lyster. Nå er det selvfølgelig nyanser også i voldtektsspørsmål. 2 fulle mennesker kan fort gjøre noe den ene i etterkant angrer på, og så anmelder. Men sett bort i fra disse sakene, så er det ingen tvil.

Ser også en uttalelse fra Justisminister Knut Storberget:

Jeg vil ikke gi råd til kvinner om hva de kan gjøre. Det blir å plassere ansvaret hos kvinnene.

Dette må være årets beste uttalelse rundt denne problemstillingen.
Dette blir som å ikke kunne si til gamle damer at man ikke burde sette fra seg veska si ute på gata mens man er inne og handler. Blir veska stjelt, er det ikke din skyld. Det var fortsatt en person som utførte en kriminell handling. Men du kunne likevel gjort noe for å unngå det.

Voldtekter har noe av den samme ånden over seg, men blir enda mer ladet av det seksuelle aspektet og de psykiske problemene som har en tendens til å oppstå i etterkant. Selv om ofret aldri har noen skyld i voldtekten, er det likevel ting man kan gjøre for å unngå å bli voldtatt.
Her er ett par:

1) Ikke drikk deg så full at du ikke klarer å si nei. Denne sier vel seg selv.
2) Ikke bli med hjem til fulle menn du ikke stoler på hvis du ikke har tenkt til å ha sex med dem. Det burde ikke være sånn, men dette er dessverre å be om trøbbel.
3) Kle deg gjerne på en utfordrene måte, det er din rett, men ta på en litt større kåpe e.l. da festen er ferdig og du skal gå hjem. Dette burde heller ikke være nødvendig, men det gjør likevel sjansene for en voldtekt mindre.

Dette er ikke som Storberget sier å plassere ansvaret hos kvinnene. Dette er sunn fornuft. Å leve i et samfunn fullt av mennesker betyr uheldigvis at du kommer til å møte mennesker som behandler deg galt.
Selv om vi helst skulle levd i et utopisk fremtidssamfunn der damer og menn kan gå rundt i hva dem vil og oppføre seg akkurat som de vil uten å være redd for å bli voldtatt, betyr ikke dette at det er feil å bruke hodet inntil videre.

Men bare så det er sagt helt til slutt. Ofret har ingen skyld i en voldtekt. Sånn er det bare. Uansett hvordan offeret har oppført seg før voldtekten har ingen rett til å tvinge seg på etter å ha fått beskjed om å stoppe.