Krigen Mot Narkotika. Igjen.

Dette er et innlegg jeg skrev på aftenpostens debattcental, men som også burde gjøre seg bra som et eget blogginlegg. Temaet var "Rusproblematikken ukontrollerbar?"

Hvorfor skal man se forskjell på en narkotikabruker og alkoholbruker, og hvorfor skal en alkoholmisbruker få tilbud om hjelp mens en narkotikamisbruker blir domfelt?
En person med problemer har lettere for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler, uavhengig av hvilket middel det er snakk om.
Jeg har sett flere som blir stemplet narkomane, men som ikke har et videre problematisk forhold til rus. Jeg har også sett alkoholikere som stort sett blir betraktet som "festløver", men som i bunn og grunn er avhengig av alkohol for å "skru av".
Hvorfor skal staten forskjellsbehandle mennesker basert på deres preferanser innen rusmidler, i stedet for å satse hardt på behandling av de som faktisk har et problem?

Definisjonen av et rusproblem er ikke enkelt, men man kan vel si at staten ikke burde ha rett til å ta affære så lenge brukerene ikke:
- utsetter seg selv eller andre for fare, sett bort i fra de fysiske bivirkningene av rusmidlet
- begår kriminelle handlinger i ruset tilstand
- får økonomiske vansker på grunn av rusbruken
- blir boende på gata
Tilbudet om hjelp til de som føler at de har glidd utpå skal selvfølgelig være tilstede uansett livssituasjon.


Nøkkelen til et sunt forhold til rus er todelt. Det viktigeste er holdninger. I dagens samfunn er det ok å drikke i helgene. Men i de lukkede rusmiljøene skapes egne holdninger som legitimerer en utartet rusbruk. Og de fleste unge som prøver dop i dag er innom et sånt miljø fra tid til annen siden dette er de miljøene der dopet kommer fra. Noen finner også en følelse av tilhørighet i disse miljøene. I et samfunn der de som er nysgjerrige på rus kan utforske dette legalt og i kontrollerte former, et samfunn der fornuftig rusbruk ikke er tabu, vil man kunne kunne skape et sterkere sosialt skille mellom de som bruker og de som misbruker rus.

Det andre punktet som er kritisk for å få kontrol, er informasjon. I dag stoler ungdommen på langere, som selger dop for å finansiere sin egen rus, da de har spørsmål angående hvordan et rusmiddel fungerer. Samtidig står lærere, politi og foreldre og forer barna med skremselspropaganda som stammer fra den kalde krigen. Hva skjer da når barnet ditt finner ut at hasj ikke er mulig å ta overdose på? At det mest sannsynligvis ikke vil lede til sterkere stoffer? At det ikke er vanedannende ved fornuftig bruk?
Når de vordende rusbrukere finner ut av informasjonen som har blitt servert dem som fakta ikke stemmer, kanskje de slutter å tro at narkotika er farlig?


Rusproblematikken er ikke ukontrollerbar, vi har bare ikke prøvd den rette metoden enda.
I dag styres narkotikatilgangen av kriminelle. I morgen har vi kanskje et statlig rusmonopol som kan selge de mindre skadelige stoffene og gi råd til brukerene om sikkehet. Da blir det også lettere å fange opp de som faller utenfor, og gi dem den behandlingen de trenger.
En relegalisering og regulering av narkotikamarkedet vil ta mange milliarder kroner i årlige inntekter fra de kriminelle, og det vil også hindre mye av vinningskriminaliteten som det stadige behovet for en ny dose fører med seg.

Det årlige heroinbudsjettet til Oslo's narkomane er på flere milliarder kroner. Hvor kommer disse pengene fra? De kommer fra lommene til mennesker som gir på gaten, og lommene til menneskene som blir ranet i den samme gaten da mørket faller på. Dette stoffet kan staten helt fint stille med for en mye billigere penge, og da har vi også muligheten til å hindre at mennesker som enda ikke er hekta på heroin har enkel tilgang på stoffet.

Det illegale markedet kan ikke konkurrere med et kontrollert, legalt salg av lettere narkotiske stoffer til voksne mennesker. De kan heller ikke konkurrere mot en legal utdeling av tyngre stoffer til de som har blitt hekta. Og da det illegale markedet er borte, da får vi igjen kontrollen.

I bunn og grunn har vi alt å vinne, og ingenting å tape nå. For værre en åpenlyst salg av heroin på Karl Johan blir det vel ikke?