Dette var egentlig svar på et innlegg på fabelfisk.blogspot.com, men siden det ble så langt, poster jeg det her også.
Det jeg svarte på:
"Jeg tror svært mange sykdommer, deriblant narkomani, skyldes en blanding av kjente og ukjente årsaker, av dårlig påvirkning, av gale valg og psykiske problemer. Derfor blir det for meg så feil å si at man skal ha "nulltoleranse" for et symptom på en rekke andre, vonde årsaker. Selv når det beviselig var den narkomane som satte sprøyten selv."
--
Husk også at de narkomane begynner som ungdommer som er nysgjerrige på rus.
De drikker, de røyker sigaretter. Dette er jo det sosialt aksepterte.
Så kommer de på en fest, eller havner i klasse med, en person som røyker hasj. Denne personen vil så fortelle dem at det egentlig ikke er så ille, og selv om de vet fra skolen at hasj er strake veien til heroin, tenker de at det ikke kan skade.
Og det gjør det ikke. De røyker igjen en annen gang, og de overlever denne gangen også. Fortsatt ingen sprøyte. Etter en stund røyker de gjevnlig, opptil flere ganger i uka, men kjenner fortsatt ingen negativ konsekvens.
Så prøver de amfetamin. Siden hasj ikke er spesielt farlig, kan vel ikke amfetamin være det heller? Eller kokain? Eller en kveld på rohypnol og alkohol. Så har en venn, som har fulgt dem hele veien, fått tak i litt hero. Dealeren som solgte han en hasjklump sist helg, hadde også en liten pose til overs, og lurte på om det var noen interesse. Og, som alle vet, en gang kan vel ikke skade?
De putter det i pipa sammen med hasjen, og kjenner en ekstra "edge" på rusen. Den tar litt mer, og kjennes litt bedre ut. Det her var vel ikke så dumt?
Men pipa er en forferdelig lite effektiv måte å få i seg heroin. Så, etter en stund bestemmer de seg for å prøve sprøyta. En mye mindre dose, fører likevel til en mye renere og mer fengende rus.
Sprøyta er satt, og selv om veien mot status som fast inventar på gata i Oslo er lang, begynner alle reiser med ett skritt.
Så, hvordan skal man hindre dette blandt neste generasjon rusnysgjerrig ungdom?
Vi har allerede sett at skremselspropaganda og nulltoleranse har feilet gang på gang. De fleste husker vel den politimannen som kom på besøk på ungdomsskolen og minnet alle på at veien mot sprøyta starter med hasj.
Men gjør den det? Starter den ikke med en brennende nysgjerrighet på rus i seg selv? Kan man virkelig skylde på det første stoffet i en rekke av eksperimenter? Og i så fall, var ikke det alkohol?
Den eneste måten å stoppe denne utviklingen, er å gi ungdommer den viten de søker. En viten om en verden full av eksotiske skildringer, et mangfold av stoffer og et like stort mangfold av ukorrekte "fakta" servert av det offentlige.
Det første som må gjøres for å få bukt med dette problemet, er å innse at ikke alt på den beryktede narkotikalista er like ille. Så lenge man blir fortalt at dop dreper, og man finner ut selv at det i ikke er sant i alle tilfeller, blir det vanskelig å vite hvor grensen går. Og når markedet for de tyngre stoffene blir vevd inn i ungdomsmiljøene via etterspørselen etter de svake stoffene, går det galt gang på gang.
Dette kan man se av overdosestatistikkene, men man trenger egentlig ikke gå så langt nedover Karl Johan for å se det med egne øyne.
Rett på sak:
Legaliser de stoffene man ikke kan forbinde med en akutt helsefare, eller stor anhengighetsfare. Hasj, marijuana og lette typer sopp er mine kandidater.
Dette vil effektivt røske teppet under beina på den illegale bransjen, siden dette både er deres primære inntektskilde, og vervesentral. Man burde ha lov til å dyrke opp til 5 marijuanaplanter per person, og oppbevare ca 50 gram til eget bruk. Salget burde skje enten på et monopol som alkohol selges i dag, eller i egne sjapper som i Nederland.
Et sterkere skille mellom letter og tunge stoffer, vil gjøre det vanskeligere for ungdom og voksne å havne dypere inn i miljøer de burde holde seg langt unna.
Steg nummer to må være å få heroinistene ut av klørne på en kynisk narkotikabransje, og inn i verdige omgivelser. Staten burde produsere og selge heroin uten profitt. Staten vil ikke tjene noe på dette, og kan derfor ikke ses på som en langer. Det viktigeste med dette er at tilbudet til de som enda ikke er avhengige blir sterkt redusert siden importørene nå ikke har en stabil kundebase. Den beste måten å ta bakmennene på, er å ta inntektsstrømmen deres. Heroinen må selvfølgelig kombineres med en opprustning av behandlingstilbudet, kanskje finasiert av noen av pengene vi sparer på unødvendige politiaksjoner?
Det vi sitter igjen med da er et narkotikamarked der de letteste stoffene skilles ut fra de tyngre miljøene, og skrittene opp på den nå så beryktede trappen blir hengende litt lengre opp. Bakmennene mister noe av interessen for det norske markedet, siden hverken hasj eller heroin er spessielt lønnsomme varer lengre. Småbrukerene får drive med sitt, uten å hele tiden bli dyttet inn i et miljø de ikke vil tilhøre, og de virkelige narkomane kan trygt møte vinteren med penger som kan brukes på mat og husly i stedet for heroin.
Hadde dette virkelig vært så ille?
