Skatt

Så, hva synes egentlig den liberale Lars Mæhlum om skatt?
En sosialpolitisk genistrek uten like, eller sosialistisk tvangsveldedighet?

Vel, både og. Skatt i nåværende form har selvfølgelig sine fordeler, men også mange ulemper.
Ett av de store problemene et byråkratiet det medfører, og muligheten for å snike seg unna ved å lyve på seg en masse fradrag.

Mange sier at flat skatt ville være det ultimate, mens andre er forkjempere for en mest mulig diffrensierende beskattning. Jeg heller vel mot den siste gruppen, men på et helt annet grunnlag. I mine øyne er INGEN skatt helt klart den beste løsningen.

"Men hva med de fattige?", vil da mange spørre. Andre vil vel ta til tårer, og kalle meg en populistisk sviker av våres sosialdemokrati.

Vel, jeg er vel for skatt, men heller i formen avgifter på forbruk.

"Ingen skatt på inntekter og eiendom ville vel bety store skjeivheter i rikdomsfordelingen?", vil nok mange da spørre.

Ikke akkurat. I mine øyne er et system uten skatt på inntekt, men med et meget sterkt diffrensiert avgiftssystem en spennende løsning. Hvorfor skal en fattig person først betale 25% skatt på kronene sine, og så enda noen prosent til på maten de kjøper med disse pengene, mens en rik person kan omgå skattesystemet via aksjer og så betale de samme prosentene på luksusvarer?

Kutt ut skattene på inntekt, og fjern avgifter på livsnødvendigheter som mat, husly og strøm opp til og med normalforbruk. Så legges heller avgiftsbyrden over på luksusbiler, bensin og ting man strengt tatt ikke trenger for å overleve. Når jeg da nevner biler, mener jeg luksusbiler. Bensinen burde koste 20kr/literen, mens en trygg familiebil med lavt forbruk burde koste maks 120.000 kr

Det er selvfølgelig en del utregninger som må gjøres for å få opp et rettferdig system basert på disse prinsippene, men potensialet for en rettferdig fordeling av goder basert på forbruk i stedet for inntekt burde være motivasjon nok. Dessuten ville man spare masse penger på selvangivelser og liknende.