Veien videre for Venstre

I mine øyne er det på tide at Venstre distanserer fra den konservative, borgerlige blokken så mye som mulig.

De verdikonservative verdiene ytret av KrF, FrP og Høyre er ikke forenelig med sosialliberalisme!

Vi skal selvfølgelig ikke gå til sengs med sosialistene, det er ikke det jeg mener.
Men det må jo være mulig å gjøre det helt klart at vi er for et fritt marked uten å ville svekke - ja heller styrke - velferdssamfunnet.

Temaer som burde fokuseres på frem til neste valg.

Borgerlønn
Et solid sosialt rammeverk er helt nødvendig for å skape vekst i fremtiden. Å gjøre en potensiell gründer klar over at samfunnet stiller opp for de som vil skape arbeidsplasser er et viktig tiltak for å skape grobunn for de teknologiske og industielle nyvinningene som skal bringe oss videre. Det er lettere å satse friskt ut fra kanten når du vet at du har et godt sikkerhetsnett!

Rusomsorg
Et samfunn skal dømmes på basis av hvordan de behandler sine svakeste, og i dette samfunnet blir de svakeste rutinemessig sparket mens de ligger nede. Heroin på resept ved inngåelse av nedtrappingsplan. Liberalisering av myke stoffer for å hindre unødvendig rekruttering inn i de tyngre miljøene, og mer behandling i stedet for straff.

Oppmykning av skjemaveldet
Denne burde være selvsagt for de fleste. Det er for mange avgifter og skatter i dag. Øk heller nivået på de fornuftige skattene, og fjern de som bare skaper mer byråkrati. Fjern så avgifter på dokumenter og behandling i det offentlige. Du skal ikke straffes økonomisk av staten når du vil kjøpe bolig!

Sammenslåing av kommuner
Mer makt til kommunene, og bli kvitt minst 2/3 av dem. Ja, det vil gå utover noen arbeidsplasser. Men vi har da allerede mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Innfør da en treårig stipendordning for de som mister jobben under sammenslåingen, og la de utdanne seg videre. Det finnes ikke noe vi ikke kan løse hvis det virkelig må gjøres!

Miljø
Fokuset på miljø var dessverre svakt denne gangen, men noen år til med stadig dystrere utsikter burde bringe det tilbake på agendaen.

Utdanning og forskning
Ikke kom og fortell meg at Norge ikke skal være langt fremme på teknologi. Vi har i alle år hatt masse å rutte med. Det er på tide å investere kronene før de mugner på børsen. 5mrd/år til forskning på thoriumkraft burde skape arbeidsplasser og eksport inntekter i lang tid!'

/rant

Phew..

På tide med en ny retning

For 40 år siden ble det vedtatt at de narkomane skulle møtes med makt, og at unge skulle skremmes fra rusbruk for å hindre rusmisbruk.

Resultatet har vært tydelig. Antallet rusmisbrukere øker for hvert år, flere og flere unge havner på kjøret. Unge rusmisbrukere og ungdom i faresonen føler at det sosiale tabuet ved bruk av narkotika er en så stor byrde at de ikke oppsøker hjelp, de velger heller å grave seg dypere og dypere ned i gjørma. De eldre i rusmiljøet blir da de eneste voksne personene de unge har en åpen dialog med, og de skaper seg dermed sosiale nettverk som kun omfatter et hardere og hardere rusmiljø.
Når en ung person ikke føler at han eller hun har noen "voksne" å snakke med, vil etterhvert ensomheten og deretter depresjonene ta over. Og en pille eller en linje vil da gi en mye ettertraktet pause fra et liv som ser ut til å være vanskeligere å komme ut av for hver dag som går.

Jeg vil foreslå en annen måte å se på dette problemet på. Hvis man velger å si at en ruspolitikk skal begrense skadevirkninger først og fremst, og så forebygge bruk blandt unge mennesker som en andre prioritet, vil man kunne se at en lang mer fornuftig linje ville være å legalisere myke stoffer for å fjerne noe av tabuet de unge brukerene vil oppleve. Ved å begrense førstegansbrukerenes kontakt med det tyngre miljøet vil man demme opp mye av rekruteringen, og derfor også gjøre veien fra bruk til salg for å finansiere eget bruk noe lengre. En legalisering vil også åpne for medisisk bruk av f.eks cannabis, noe som mange syke har ønsket i årevis da det gir den beste kombinasjonen av lindring og få bivirkninger for dem.

Da man nå har legalisert de myke stoffene har man oppnådd et annet mål; å begrense de tyngre kriminelle miljøenes mulighet til å tjene lette penger på narkotikasalg. Ved å beskatte salg av myke stoffer på samme måte som alkohol får man også flere ressurser tilgjengelig til forebyggende arbeid. Man kan opprette egne rusterapisentre som velger en mer pragmatisk metode for å hjelpe mennesker ut av rushelvetet. Det blir da ikke bare fokus på å slutte med dop, men også å finne den underbyggende årsaken. Da begynner vi kanskje å nærme oss et samfunn vi ikke lengre skammer oss over, som vi ikke velger å de mørke sidene av under teppet.

Husk at bak ansiktet til hver og en av de slitne rusmisbrukerene i Oslo er det en person som trenger hjelp. Og den personen kan aldri bli fri før vi åpner dørene og viser vei inn i varmen. En rusmisbruker kan kun hjelpe seg selv av egen fri vilje, men la oss i alle fall legge alt til rette for at det valget blir tatt.

Krigen Mot Narkotika. Igjen.

Dette er et innlegg jeg skrev på aftenpostens debattcental, men som også burde gjøre seg bra som et eget blogginlegg. Temaet var "Rusproblematikken ukontrollerbar?"

Hvorfor skal man se forskjell på en narkotikabruker og alkoholbruker, og hvorfor skal en alkoholmisbruker få tilbud om hjelp mens en narkotikamisbruker blir domfelt?
En person med problemer har lettere for å utvikle et problematisk forhold til rusmidler, uavhengig av hvilket middel det er snakk om.
Jeg har sett flere som blir stemplet narkomane, men som ikke har et videre problematisk forhold til rus. Jeg har også sett alkoholikere som stort sett blir betraktet som "festløver", men som i bunn og grunn er avhengig av alkohol for å "skru av".
Hvorfor skal staten forskjellsbehandle mennesker basert på deres preferanser innen rusmidler, i stedet for å satse hardt på behandling av de som faktisk har et problem?

Definisjonen av et rusproblem er ikke enkelt, men man kan vel si at staten ikke burde ha rett til å ta affære så lenge brukerene ikke:
- utsetter seg selv eller andre for fare, sett bort i fra de fysiske bivirkningene av rusmidlet
- begår kriminelle handlinger i ruset tilstand
- får økonomiske vansker på grunn av rusbruken
- blir boende på gata
Tilbudet om hjelp til de som føler at de har glidd utpå skal selvfølgelig være tilstede uansett livssituasjon.


Nøkkelen til et sunt forhold til rus er todelt. Det viktigeste er holdninger. I dagens samfunn er det ok å drikke i helgene. Men i de lukkede rusmiljøene skapes egne holdninger som legitimerer en utartet rusbruk. Og de fleste unge som prøver dop i dag er innom et sånt miljø fra tid til annen siden dette er de miljøene der dopet kommer fra. Noen finner også en følelse av tilhørighet i disse miljøene. I et samfunn der de som er nysgjerrige på rus kan utforske dette legalt og i kontrollerte former, et samfunn der fornuftig rusbruk ikke er tabu, vil man kunne kunne skape et sterkere sosialt skille mellom de som bruker og de som misbruker rus.

Det andre punktet som er kritisk for å få kontrol, er informasjon. I dag stoler ungdommen på langere, som selger dop for å finansiere sin egen rus, da de har spørsmål angående hvordan et rusmiddel fungerer. Samtidig står lærere, politi og foreldre og forer barna med skremselspropaganda som stammer fra den kalde krigen. Hva skjer da når barnet ditt finner ut at hasj ikke er mulig å ta overdose på? At det mest sannsynligvis ikke vil lede til sterkere stoffer? At det ikke er vanedannende ved fornuftig bruk?
Når de vordende rusbrukere finner ut av informasjonen som har blitt servert dem som fakta ikke stemmer, kanskje de slutter å tro at narkotika er farlig?


Rusproblematikken er ikke ukontrollerbar, vi har bare ikke prøvd den rette metoden enda.
I dag styres narkotikatilgangen av kriminelle. I morgen har vi kanskje et statlig rusmonopol som kan selge de mindre skadelige stoffene og gi råd til brukerene om sikkehet. Da blir det også lettere å fange opp de som faller utenfor, og gi dem den behandlingen de trenger.
En relegalisering og regulering av narkotikamarkedet vil ta mange milliarder kroner i årlige inntekter fra de kriminelle, og det vil også hindre mye av vinningskriminaliteten som det stadige behovet for en ny dose fører med seg.

Det årlige heroinbudsjettet til Oslo's narkomane er på flere milliarder kroner. Hvor kommer disse pengene fra? De kommer fra lommene til mennesker som gir på gaten, og lommene til menneskene som blir ranet i den samme gaten da mørket faller på. Dette stoffet kan staten helt fint stille med for en mye billigere penge, og da har vi også muligheten til å hindre at mennesker som enda ikke er hekta på heroin har enkel tilgang på stoffet.

Det illegale markedet kan ikke konkurrere med et kontrollert, legalt salg av lettere narkotiske stoffer til voksne mennesker. De kan heller ikke konkurrere mot en legal utdeling av tyngre stoffer til de som har blitt hekta. Og da det illegale markedet er borte, da får vi igjen kontrollen.

I bunn og grunn har vi alt å vinne, og ingenting å tape nå. For værre en åpenlyst salg av heroin på Karl Johan blir det vel ikke?

Ateisme

Leste et forferdelig bra sitat i stad.

"I contend that we are both atheists. I just believe in one fewer god than you do. When you understand why you dismiss all the other possible gods, you will understand why I dismiss yours."
-- Stephen Roberts

Jeg må innrømme at dette sitatet er ren poesi for meg. Som en selverklært søkende agnostiker, er jeg generelt like skeptisk til ateister som religiøse. Å påstå at det ikke under noen omstendigheter kan finnes en Gud er vel like dumt som å bastant hevde at det gjør det?

Så hva er egentlig Gud?
Er det en forklaring på det uforklarlige. Eller er det resultatet av at de fleste mennesker i løpet av livet føler en slags kontakt med en gudeskikkelse, og så søker en felles forklaring på dette? Er det følelsen av at noen våker over oss som vekker troen?
Eller kalles det å være paranoid?

Ondskap

Hva betyr egentlig dette ordet?
Er det intensjonen som teller, eller selve handlingen?
Kan man egentlig avgjøre hvem som er onde eller gode basert på deres handlinger, eller må man alltid se det i lys av intensjonen personen hadde med gitt handling?
Iblandt så sier mennesker at situasjonen tvingte dem til å handle. Gjerne på en måte som de aldri ville godtatt at andre mennesker hadde handlet, uansett situasjon.

For der er vel sånn? Når for eksempel andre mennesker dreper noen i nødverge, så skal de likevel fengsles, for de er fortsatt drapsmenn. Mens alle mennesker som har drept noen i nødverge, sier at det var situasjonen som tvingte dem til handling, og at de derfor ikke burde straffes for det. Legg merke til forskjellen på hvordan mennesker bedømmer andres og deres egen situasjon.
I psykologien kalles dette den fundamentale attribusjonsfeil. Når noen andre gjør noe galt, er de dårlige mennesker. Men når du gjør det samme selv, har du selvfølgelig ikke noe valg.

Dette skjer av en ganske enkel grunn. Når vi bedømmer andres handlinger, har vi ikke så god innsikt i hva som motiverer dem. Vi rasjonaliserer ikke bort andres dårlige dømmekraft, for det har vi ikke grunnlag til, men vi trekker gjerne slutninger om deres personlighet basert på de samme handlingene. Vi regner med at andre handler etter sitt skjema, og at en person som handler på en måte vi ikke liker, er derfor et dårlig menneske.

Men våre egne feil rasjonaliseres bort. Vi skylder gjerne på situasjonen. Vi har ingen sperrer mot å rasjonalisere oss frem til at når vi selv gjør noe, som vi ikke hadde tolerert at andre hadde gjort mot oss, er det fordi vi har en gyldig grunn.

Så, ondskap. Hva er egentlig det? Finnes det mennesker som handler på en måte selv om de VET at det de gjør er "ondt"? Eller synes også disse menneskene at de har en god grunn? Tror du en mann som kommer hjem og finner kona i senga med en annen mann, og så skyter begge to og dumper dem i skogen, mener at han gjorde noe galt? Hva med mennesker som vi kaller sinnsyke? Som dreper, og tilsynelatende liker det. Tror du ikke disse også innerst inne føler de har en gyldig grunn til å drepe?

Så, finnes da egentlig ondskap? Eller bruker vi bare ordet på ting vi ikke klarer å forstå, fordi vi ikke delte den samme tankerekken?

Eller tar jeg helt feil, og er da dette det ultimate beviset på at ondskap faktisk finnes?

Skatt

Så, hva synes egentlig den liberale Lars Mæhlum om skatt?
En sosialpolitisk genistrek uten like, eller sosialistisk tvangsveldedighet?

Vel, både og. Skatt i nåværende form har selvfølgelig sine fordeler, men også mange ulemper.
Ett av de store problemene et byråkratiet det medfører, og muligheten for å snike seg unna ved å lyve på seg en masse fradrag.

Mange sier at flat skatt ville være det ultimate, mens andre er forkjempere for en mest mulig diffrensierende beskattning. Jeg heller vel mot den siste gruppen, men på et helt annet grunnlag. I mine øyne er INGEN skatt helt klart den beste løsningen.

"Men hva med de fattige?", vil da mange spørre. Andre vil vel ta til tårer, og kalle meg en populistisk sviker av våres sosialdemokrati.

Vel, jeg er vel for skatt, men heller i formen avgifter på forbruk.

"Ingen skatt på inntekter og eiendom ville vel bety store skjeivheter i rikdomsfordelingen?", vil nok mange da spørre.

Ikke akkurat. I mine øyne er et system uten skatt på inntekt, men med et meget sterkt diffrensiert avgiftssystem en spennende løsning. Hvorfor skal en fattig person først betale 25% skatt på kronene sine, og så enda noen prosent til på maten de kjøper med disse pengene, mens en rik person kan omgå skattesystemet via aksjer og så betale de samme prosentene på luksusvarer?

Kutt ut skattene på inntekt, og fjern avgifter på livsnødvendigheter som mat, husly og strøm opp til og med normalforbruk. Så legges heller avgiftsbyrden over på luksusbiler, bensin og ting man strengt tatt ikke trenger for å overleve. Når jeg da nevner biler, mener jeg luksusbiler. Bensinen burde koste 20kr/literen, mens en trygg familiebil med lavt forbruk burde koste maks 120.000 kr

Det er selvfølgelig en del utregninger som må gjøres for å få opp et rettferdig system basert på disse prinsippene, men potensialet for en rettferdig fordeling av goder basert på forbruk i stedet for inntekt burde være motivasjon nok. Dessuten ville man spare masse penger på selvangivelser og liknende.

Voldtektshysteri

Jeg registrerer nå en oppblussing av en gammel debatt angående voldtektsofre og hvilket ansvar de har for å unngå voldtekter.

Jeg vil bare gjøre mitt synspunkt på dette helt klart før jeg begynner å skrible for mye.
VOLDTEKTSOFRE HAR INGET ANSVAR FOR VOLDTEKTEN!

Mange sier at kvinner har ansvar for å kle seg sømmelig og passe seg så de ikke er et lett mål, og at kvinner selv har mye av skylden hvis de kler seg i miniskjørt og en trang topp.

Hva er egentlig dette? Kvinnesjåvinisme og mannssjåvinisme i ett?
Først legges det vekt på at kvinnen selv har skylden hvis en mann tvinger til seg sex. Man kan også dra ut i fra dette argumentet at menn kun er dyr som ikke har kontroll på sine drifter, men kun styres av lillehodet.

Dette blir for dumt. Den eneste part i en voldtekt som har noe skyld, er personen som utførte voldtekten. Og dette gjelder uansett kjønn på offer eller den som utfører voldtekten.

Jeg håper virkelig dette ikke utvikler seg til et samfunn der personer som utfører handlinger med overlegg blir redusert til dyr som ikke kan gjøre annet enn å følge sine lyster. Nå er det selvfølgelig nyanser også i voldtektsspørsmål. 2 fulle mennesker kan fort gjøre noe den ene i etterkant angrer på, og så anmelder. Men sett bort i fra disse sakene, så er det ingen tvil.

Ser også en uttalelse fra Justisminister Knut Storberget:

Jeg vil ikke gi råd til kvinner om hva de kan gjøre. Det blir å plassere ansvaret hos kvinnene.

Dette må være årets beste uttalelse rundt denne problemstillingen.
Dette blir som å ikke kunne si til gamle damer at man ikke burde sette fra seg veska si ute på gata mens man er inne og handler. Blir veska stjelt, er det ikke din skyld. Det var fortsatt en person som utførte en kriminell handling. Men du kunne likevel gjort noe for å unngå det.

Voldtekter har noe av den samme ånden over seg, men blir enda mer ladet av det seksuelle aspektet og de psykiske problemene som har en tendens til å oppstå i etterkant. Selv om ofret aldri har noen skyld i voldtekten, er det likevel ting man kan gjøre for å unngå å bli voldtatt.
Her er ett par:

1) Ikke drikk deg så full at du ikke klarer å si nei. Denne sier vel seg selv.
2) Ikke bli med hjem til fulle menn du ikke stoler på hvis du ikke har tenkt til å ha sex med dem. Det burde ikke være sånn, men dette er dessverre å be om trøbbel.
3) Kle deg gjerne på en utfordrene måte, det er din rett, men ta på en litt større kåpe e.l. da festen er ferdig og du skal gå hjem. Dette burde heller ikke være nødvendig, men det gjør likevel sjansene for en voldtekt mindre.

Dette er ikke som Storberget sier å plassere ansvaret hos kvinnene. Dette er sunn fornuft. Å leve i et samfunn fullt av mennesker betyr uheldigvis at du kommer til å møte mennesker som behandler deg galt.
Selv om vi helst skulle levd i et utopisk fremtidssamfunn der damer og menn kan gå rundt i hva dem vil og oppføre seg akkurat som de vil uten å være redd for å bli voldtatt, betyr ikke dette at det er feil å bruke hodet inntil videre.

Men bare så det er sagt helt til slutt. Ofret har ingen skyld i en voldtekt. Sånn er det bare. Uansett hvordan offeret har oppført seg før voldtekten har ingen rett til å tvinge seg på etter å ha fått beskjed om å stoppe.

VGNett: Mann lurte 13 jenter på msn, og voldtok dem

Nå er han dømt til ni års fengsel

Les saken på: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=180922

Overgrepene skjedde fra mai 2005 til januar 2006. Åtte av de 13 jentene var mindreårige da overgrepene fant sted.
(...)
Jentene skal ha oppfattet mannen som sin «motspiller» og ble lurt til å tro at de ble filmet med skjulte kameraer mens de lot seg voldta.

9 år? Dvs under 1 år per voldtekt? På mindreårige jenter? Dette betyr i realiteten at han slipper ut igjen på gata om 6-7 år. Hvorfor skal en person som dette slippe ut i samfunnet igjen?
6 voldtekter og 7 andre grove seksuelle overgrep burde føre til at denne personen ble dømt til livstidsforvaring.

Statsadvokat Bjørn Kr. Soknes i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal sier at jentene har fått store psykiske lidelser som følge av overgrepene.

Da er det godt å vite for disse jentene at denne brutale overgriperen kun sitter inne i noen måneder for det aktuelle overgrepet, og er tilbake på "markedet" om noen år hvis han er snill gutt i fengsel.

Aftenposten: Politisk støtte til B-Mennesker

Les saken her: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1621407.ece

Dette er kjempebra, og støtter noe jeg har sagt i alle år.
La b-menneskene sove til 9, og jobbe til 6. Det gjør verden lettere for en mange b-mennesker, og sikrer også at offentlige tilbud er tilgjengelige for mennesker som jobber fra 8-4. Hadde det ikke vært fint å stikke innom stikke innom kommunehuset/legen/banken når det passer deg, i stedet for å ta fri midt på dagen?

Dagbladet: Visste at "lykkepillen" er farlig

Les saken på http://www.dagbladet.no/dinside/2007/01/29/490367.html

Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket, og prøvde også å tåkelegge forskning som tydet på at bruk av middelet kan føre til selvmord blant barn.
(...)
- Selv når de hadde negative studier som viste at Seroxat i noen tilfeller er skadelig for barn, så fortsatte de å si at studiet viste at middelet var effektivt og trygt for barn å bruke

Dette er bare helt utrolig. Dette må da vel føre til en utestengelse fra det norske markedet?
Eller gjør det?

I 2003 ble det forbudt å gi Seroxat til barn under 18 i Storbritannia, og Felleskatalogen advares det mot å gi preparatet til de under 18, og da kun dersom man overvåker pasienten nøye over lang tid.

Så, de kan ikke gi det til folk under 18?
Vel, da er det vel greit? Et legemiddelfirma selger statsfinansiert dop til ungene våre som de vet kan føre til selvmord? Og konsekvensen er at middelet ikke kan brukes på personer under 18?
Hvorfor er ingen i galgen for dette?
Hva er det som gjør at de slipper unna med dette? Er det fordi dopet er lagd på et laberatorium? At de betaler skatter og avgifter?

Seroxat har blitt gitt til unge mennesker som er på vippen. Unge mennesker som er deperimerte. Selv om det ikke var kjørt noen uavhengige tester for å se hvilken virkning det faktisk hadde på pasientene?
Som artikkelen sier: "Legemiddelprodusenten GlaxoSmithKline (GSK) egne kliniske tester viste at Seroxat ikke hadde den effekten de ønsket". Dette burde da komme frem i kontrolltestene fra Legemiddelverket? Eller testes i det hele tatt dopet før det blir delt ut til ungdommen?

Kan vi i det hele tatt stole på denne gjengen?